Kjærlighetssorg...

... er en tøff greie, en ting jeg ikke unner min verste fiende engang... Noen her inne har vel fått med seg hva som har oppholdt meg den siste tiden. Ja, det er et utrolig kvalmt samlivsbrudd (separasjon)! Det er lov med et samlivsbrudd men ikke på en slik måte som jeg var så uheldig å dette borti.

Eller kanskje jeg er litt heldig siden jeg fant ut av det selv, ikke at noen andre fortalte meg det. Den som virkelig skulle fortalt meg det er jo hovedpersonen selv. Jeg er så glad at jeg kun er 33 år og at jeg ikke fant det ut om 10 år hvor mange av mine linjer i livet da er veldig satt.

Men det er utrolig tøft og hvorfor det er så tøft er fordi at det er så veldig mye løgn oppi det hele, og alle som kjenner meg vet at jeg ikke aksepterer løgn!

Noen av dere her inne har vel oxo sett hvordan jeg kan reagere når jeg oppdager at folk lyver til meg... så kanskje det er derfor den personen det handler om lyver for og til meg for å unngå en slik setting. Men utrolig feigt! Ja folk som juger over en så lang tid er utrolig feige, jeg sammenligner slike personer med lystløgnere...

Det som kanskje irriterer meg aller mest er når jeg har funnet ut det jeg vet i dag og takk gud for at jeg er den jeg er som kjenner så mange mennesker og utadvendt som jeg er koster det meg ikke ei drue å snakke med gud og hvermann om ting og tang. Jeg er en jente som har blitt så utrolig ført bak lyset over en så vannvittig lang tid at det her sårer meg så inn i granskauen (ja det er jo akkurat der jeg er jeg sitter i skauen)... sårer eller ikke sårer, sinna er kanskje mer det rette ordet her.

Som jeg skrev tidligere er det lov med et samlivsbrudd om det kan gjøres på en ren måte... bare si det som det er, legge alle kortene på bordet., T jeg har fått følelser for et annet menneske... Men nix trix barbaramix det skal vi ikke gjøre vi bare sier BEKLAGER T, du vil få det vondt i et par uker nå, så vil du få det bedre... jeg spyr nesten jeg... og attpåtil be meg om tid for å kjenne om det kommer et savn etter meg...

Hvordan skal det komme et savn etter meg når tiden uten meg blir brukt på noen andre? Men i løpet av kun kort tide etter at jeg natt til 1. påskedag oppdaget at han var hos hun så kom jeg meg veldig langt. Jeg forhørte meg med alt og alle jeg kjenner som kjenner han, virkelig frk detektiv nr. 1 og takk gud for det, ellers hadde jeg vel sitti her med åpne armer og dører enda, men nå håper jeg han forstår at gresset er ikke så jævlig mye grønnere på den andre siden denne gangen vil jeg tro, eller vet jeg!

Det er tøft, og extra tøft når jeg vet at de er på camingyur til et vennepar av meg på deres campingplass...1. mai helgen... neida vi er bare venner vi.

Mens jeg fikk en container hjem på gårdsplassen, siden det var langweekend kunne vi jo begynne å rydde ut av huset vi skal selge som vi bygde sammen for noen år siden. Nei har ikke tid jeg, for jeg skal jobbe... enda en løgn... Ahhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhh faaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaan er det mulig å legge alle korta på bordet snart eller?

Tenk dere da damer, jeg hadde alt for litt siden planlagt sommerferien på hytta i år igjen, med noen netter i båten, noen netter på hytta og noen netter på telttur... og den faste helgen hvor Pizzagjengen kommer hvor vi er alle mann alle.

Vi hadde en helt fantastisk sommerferie på hytta i fjor hvor vi gjorde alt det her minus telttur. Så det slapp jeg da, jeg slipper all den myggen all den flotten og ikke minst så slipper jeg enda en sommerferie hvor han fikk helt panikk med kun meg og mini... det var så kjedlig det skjønner dere for det er jo som en hvilken som helst vanlig hverdag...

Men jeg har fortsatt mange ubesvarte spørsmål til han som jeg aldri vil få svar på... altså han svarer men jeg vet at det er uærlige svar! Når døde jeg hos han, hva gikk galt, hva kunne vi gjort for at vi kunne gitt det et siste forsøk (den gjelder ikke mere nå, men helt i starten), hva har hun og ikke jeg (jo mange år mer på baken), når innledet de et forhold, når skal de introdusere hverandre i sine familier... som dere skjønner det er en helt pyton situasjon å sitte oppi.

Noen dager er helt jævlig tøffe, i dag har jeg hatt en slik dag... tårene bare kommer uten at jeg ønsker... jeg klarer faktisk å tenke tilbake på alle de fine og fantastikse opplevelsen vi har hatt i de 9 årene vi har holdt sammen (lurer på om han noen ganger tenker på det). Det er veldig vondt, for vi har hatt et fantastik liv vil jeg med hånden på hjerte si... klart det er opp og nedturer der som hos alle andre. Det siste året hat vært tøft, veldig tøft. Men som mange sier er det mange som kommer i en 3 års krise i ekteskapet og det er jo der vi var, vi hadde 3 år's bryllupsdag i februar... Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg sa til han at vi må snakke med en person som ikke kjenner noen av oss, som kan hjelpe oss og finne tilbake til hverandre igjen, beskjeden jeg fikk da var at NEI han hadde ikke noe problemer han, det var jeg som var problemet for jeg hadde forandret meg så mye på 9 år...

Nei uff nok for i dag... nå er jeg opprørt i kroppen igjen, og tårene bare flommer ut av systemet her.

God kveld og ta godt vare på deres beste halvdeler og tenk at dere vet ikke hva som kan skje i morgen... nyt hverandre til og med på dårlige dager...