...mitt liv fikk et stort sjokk hvor jeg måtte ta drastiske valg... Hvor jeg følte meg helt alene i hele verden, og hvor jeg var så sinna at jeg så svart til tider og pulsen var så høy at jeg var redd jeg fikk varig men.
Det er 1 år siden det var 1. påskedag, og det er 1 år siden jeg ba min daværende utro ektemann flytte til sin foreldre for at han skulle tenke gjennom hva han hadde gjort mot meg! Mitt ønske var at han skulle få en lærepenge, men jeg tok så utrolig feil, for han var det bare en kjempehjelp, slik at han kunne få en lett mulighet til å flytte fra meg og vårt flotte hus. Og fortelle sin familie at vi har vokst fra hverandre, derfor flytter jeg til dere en liten stund, det var hans versjon av saken... koko... Da så han muligheten til å fortsette et forhold uten fremtid som han selv har sitti å sagt til meg... Vi er ikke kjærester men bare venner... pjuk... Mitt mål for at han skulle flytte til foreldrene sine var jo at han skulle forstå hva han hadde gjort, og å komme tilbake til meg og mini når han hadde lagt kortene på bordet og sagt sannheten til alle og enhver... og at han skulle forstå at meg kødder du ikke mer med, med meg er du ærlig! Men jeg tok så utrolig feil, han hadde nok innvolvert seg for mye og det var vel fortsatt veldig spennede, men var det det da siden nå var byllen sprekt...
Usikker på at det var/er så idyllisk jeg da... kan ikke fatte at det kan være det, men jeg vet mer enn jeg tar meg lov til å skrive her... Derimot tar jeg meg lov til å skrive her at vi for kun kort tid tilbake hang masse sammen, mange gode middager her hos meg, mange fine opplevelser sammen med vår datter, filmkvelder med øl og vin... og vi fungerte superbra som teamet vi var gjennom de 9-10 årene vi var et par... hvor vi til og med feiret vår 4 års bryluppsdag sammen med vår superflotte datter. Vi satt her mange kvelder å snakket om hva vi hadde vært igjennom, og at vi kunne se for oss at vi ble vi igjen langt frem i tid...
Ja, kall meg gjerne gal for jeg er jo en litt gal dame... Men fyttikatta jeg har kommet dit pdd at jeg har lovet meg selv at jeg never never never skal falle for sjarmen til denne mannen igjen! Oxo er det jo et ordtak som heter GIFT DEG ALDRI MED EN MUSIKER og folkens please følg det ordtaket... kjenner så mange musikere som absolutt ikke er til å stole på, og som absolutt ikke har rent mel i posene sine... men er det så jævlig mye grønnere på den andre siden da? Nei, det tviler jeg på at han har fått ut i fra hans valg i alle fall... hihi
Det har vært et veldig tøfft år, det har vært... JA rett og slett helt jævlig år til tider med mye motgang og mange nedoverbakker... Det blei mye som skjedde på veldig kort tid... jeg solgte huset vårt helt for meg selv, uten megler og den biten der. Jeg var så frekk når jeg så at det var 2 andre visninger oppi åsen... jeg hang opp en til salgs plakat på veggen, satt opp døra og vipps 2 familier på visning... Der gikk jeg rundt og fortalte det de lurte på, og fordelen min var jo at jeg har vært med å bygget huset selv, satt opp grunnmuren, la dreneringsrør, bandt armeringshjern og bar lecablokker til den store gullmedajlen og ikke minst issolert hele huset, malt både utvendig og innvendig... yepp me and my self! Så mer nevenyttig dame må han lete lenge etter gitt! Blæh...
Mini måtte i "hui og hast" skrives inn på ny skole, og vi hadde gullhår for det var 1 plass igjen og den fikk henne... et lysglimt... Så startet jakten på et nytt sted og bo... herregud hvor mange visninger jeg var på og hvor mange budrunder jeg var med i... men til slutt med is i magen og etter mange tlf samtaler til syden for mine foreldre var på ferie, blei det endelig avgjort... selger sa ja til tilbudet og vi hadde lengst annsinnitet så jiiippppiiii... gjeldsslave blei jeg og vi fikk et fantastisk flott rekkehus.
Det har vært et utrolig rart år, lært masse om meg selv og tatt mange rare avgjørelser som var uvant for meg... for jeg har jo ikke bodd helt alene før i hele mitt liv... Så nå på helt egne ben ser jeg hva jeg er god for og hva andre mennesker mister.
Jeg er så utrolig glad for at jeg har fått lov til å bruke min veldig gode venninne T og min storesøster til samtalepartnere til alle døgnets tider. Det er de to damene som vet absolutt alt, det er pga de jeg er her jeg er i dag. Jeg har et stort nettverk rundt meg med stor flott familie og en stor fantastisk vennegjeng både her og på landet. Dere er gull verdt alle sammen. Og dere har støttet meg masse alle sammen på hver deres måte. Jeg er utrolig glad i dere alle og jeg elsker dere faktisk alle sammen, rart å si at man elsker venner men man gjør jo det.
Det er godt å skrive ned tankene sine... det er godt å dele det jeg skriver... jeg har skrevet masse det siste året, ja sikkert så mye at jeg kunne gitt ut en roman om opplevelsen... hmmm ja kanskje det ja... hvem vet...
Men over til noe mere sprudlende... det er vår wiiiiii, og jeg er så glad og fornøyd om dagen med meg selv og mitt, og ikke minst med alt det superspennede som er i luften.... wiiiiii.... er det love in the air tro... tihi...
Takk for om du tok deg tid til å lese igjennom dette innlegget =)
Klemz klemz.
Syntes at livet er så utrolig urettsferdig til tider jeg...
