Et savn...

... ja det er faktisk et savn inni meg etter min gamle hverdag og det er skummelt,

tøft, trist, frustrerende, slitsomt, vondt, ubeskrivelig følelse, hjelpesløs, håpløst,

jævlig og mye mye mere tanker inni mitt hode...

Ja, for jeg savner mitt liv hvor jeg lagde middag til min ex mann hver dag

og hvor jeg vasket litt klær hver dag, vasket litt i huset hver dag, handlet litt mat hver dag og irriterte meg litt hver dag.

Ja jeg savner det å stelle og "dulle" med noen,

og noen er vel da min ex mann.

Jeg savner til og med det å irritere meg over ubetydelige ting som at kjøkkenskapet står åpent etter at et glass er blitt tatt ut,

etter at oppvaskaskin er ferdig og hvor jeg må be om at den blir tømt,

søppelposen som ofte sto igjen etter at jeg har bedt om at noen kan kaste den for meg...

Men jeg har et savn... er det etter min ex mann eller er det bare den hverdagslige vanen med og ha noen hos meg etter jobb, noen å sove med, noen å spise med, noen å snakke med, noen å diskutere med, noen å se på film sammen med, noen å elske med...

Ja, savnet er stort og tøft men kanskje det bare er vanen jeg savner...

Ikke vet jeg men det er vondt, det er veldig vondt...

Jeg savner alle de fine opplevelsene og tingene vi gjorde, jeg savner...

Bildet er hentet fra google.

Hilsen den hysteriske ensomme støv på hjernen dama...