... ja da startet det opp en ny verden for min lille frøken som er gjennom veldig mye om dagen...

Uff jeg er jo en veldig tøff person egentlig, men her blei jeg jammen meg helt knust assa... min lille frøken sitter med helt skremte øyne i klasserommet 1. skoledag og er livredd for at jeg skal forlate hun i et sekund... tårene står på kanten av tårekanalen på vei til å renne nedover kinnene hennes med bare et pittelite blunk er tårestrømmen i gang... uffameg og synd jeg syntes på hun nå.
Men hva kan man gjøre da? Nei ikke noe, skolen må de på og barnehagen er dem for store til nå... enkelt og greit nå er det ut i den stor verden med og klare seg helt selv lixom... Sekken er stor og tung og hun er jo bare min lille mini...
I dag 20. august var det helt grusomt... Mamma jeg vil ikke på skolen i dag heller jeg, jeg vil ikke at du skal gå i fra meg, jeg har det ikke noe bra her på skolen jeg mamma, jeg kjenner nesten ingen og jeg vil ikke at du skal gå når det ringer inn...
Uff hva gjør man... jo man spiller jo lixom supermamma nr 1. og sier joda dette her går så bra så, og her har du det så gøy så, og her får du så mange nye venner så, bare ikke begynn å gråte nå da lille vennen... fytti katta det her er jammen meg tøfft for mor og datter assa...
Nå må jeg avslutte for jeg blir så trist av å tenke på at mitt barn er så stille og rolig og ikke har det noe bra når hun blir forlatt slik, flyttet til et nytt sted hvor hun ikke kjenner noen er heller ikke lett for min lille mini som er som hun er... uffffffff...
Ha en så god dag dere kan få til xxx